Posts in Personlig
JEG BLE INNLAGT PÅ SYKEHUSET I NATT
IMG_1989.JPG

"Endelig helg" er det ikke det de sier?

I natt skjedde det noe skikkelig uforventa som gjorde at jeg måtte dra inn på sykehuset med ambulansen. Jeg har aldri i hele mitt liv vært i en ambulanse før og det var skikkelig ubehagelig og skummelt. I dag er det lørdag og endelig helg.. selv om det ikke er verdens hyggeligste lørdag for min del.

Ca klokken 04:30 i natt våknet jeg opp med intense magesmerter på høyre side av magen. Det føltes ut som noen stakk meg med en kniv og vridde den rundt. Helt forferdelig vondt. Jeg ble redd og jeg husker enda at jeg såvidt klarte å snu meg rundt og reise meg opp på sengekanten på grunn av all smerten. Da jeg endelig klarte det, kom jeg meg opp til mamma og pappa mens jeg hylte og skreik. Det er det vondeste jeg noen sinne har opplevd. Jeg går ikke så ofte til legen og jeg liker ikke sykehuset noe særlig, men akkurat disse smertene gjorde at jeg visste noe ikke var riktig. Vi reiste inn til legevakten på Klepp som da selvfølgelig var stengt. Jeg hadde jo fortsatt ekstremt vondt, men måtte holde meg fra å ikke kollapse til vi kom frem til legevakten på Sandnes. Der fikk jeg en sprøyte i rumpen med smertestillende og jeg ble skikkelig trøtt og sliten av det. Ambulansen kom og vi reiste inn til SUS - Stavanger Universitetssykehus på grunn av mulig blindtarmbetennelse eller vanncyste på eggstokken som muligens hadde sprukket. Jeg fikk helt angst av å tenke på om det kanskje kunne være cyster på eggstokkene og det er fordi at mamma har eggstokk kreft med spredning. Da de etter noen prøver fant ut at det ikke var blindtarmbetennelse var hovedfokuset på cyster. Jeg ble så flyttet opp i gynekologisk avdeling. En plass jeg ikke liker meg. Jeg har brukt flere timer inne på den avdelingen sammen med mamma på godt og vondt og når man til slutt ender opp der inne selv føler man at noe kommer til å skikkelig galt. Heldigvis viste det seg at jeg ikke hadde blindtarmbetennelse, men at det kanskje kunne ha vært en vanncyste som hadde sprukket på eggstokken min. Det er vanlig at vi jenter får vanncyster og de skal i utgangspunktet ikke være farlige, men det er alikevel ufattelig vondt når de sprekker og det sies at det er like vondt som en blindtarmbetennelse. 

Det var ikke noe mer de kunne gjøre en å sjekke meg for ulike ting i natt. Jeg er veldig glad for at det gikk som det gikk og at jeg slapp operasjon. Det eneste som skremmer meg nå er at jeg ikke vet om de smertene kan komme tilbake dersom en ny cyste eventuelt sprekker! Jeg hadde fryktelig vondt og dersom du kjenner at du får ekstremt vonde magesmerter må du dra til legevakten så kjapt som mulig.

Akkurat nå ligger jeg hjemme på sofaen med sykehus-klærne på og skal se serie, jeg har ikke fått sovet noen ting i natt og det skal bli deilig og slappe av i noen timer, selv om det er mye annet jeg burde ha prioritert først. Jeg håper dere får en fin helg videre og gjerne ser VM? Det skal jeg.


IMG_1990.JPG
IMG_2210.jpg
IMG_2212.jpg

Blogglistenhits
VI JENTER ØDELEGGER OSS SELV

 

Annonse ⎮ Lenker fra Nelly

 TOPP   HER

TOPP HER


Hvor skal jeg begynne?

Jo, vi jenter ødelegger oss selv.
Kanskje vi jenter er en sykdom? Jeg vet ikke.

Jeg skal virkelig ikke ta alle jenter under en kamp her, men det jeg kommer til å skrive om nå er noe jeg tror flere jenter kan kjenne seg igjen i både på godt og vondt.

Viss jeg skriver disse ordene her:
Utseende, press, hårsåre, mistenkelige, sammenligninger

Er jeg helt sikker på at dere vet hva jeg kommer til å skrive om og dere tenker nok med engang at dette er relevant for innholdet. Vi jenter bryr oss utrolig mye om alt og ingenting, vi er opptatt av hvordan vi ser ut, om vi er bra nok, vi føler oss aldri fine nok og vi kunne hatt en mastergrad i det å sammenligne oss selv med andre jenter, men er vi egentlig bare usikre?

Jeg er ingen ekspert eller har et fasitsvar og komme med, men jeg vil allikevel si min mening om hvor sykt dette er og jeg er faktisk en av disse personene selv. Sosiale medier er en stor del av vår hverdag, noe som er positivt og negativt på hver sin måte, vi kan ha kontakt med andre mennesker, vi kommuniserer mye kjappere og lettere med andre, men så har vi også alt som følger med og utvikler seg ved siden av. Denne utviklingen er blant annet med på å kunne gjøre at jeg sitter her nå og skriver dette innlegget. Hadde det ikke vært for sosiale medier hadde heller jeg aldri hatt en blogg som jeg kan formidle og dele ting på. Utviklingen er skummel og jeg tror at dette er med på å øke presset blant oss unge jenter. Vi kommer aldri til å slette Instagram eller Snapchat selv om vi alle vet at det er utrolig mye press gjennom dette. Det finnes så utrolig mange andre ting en sosiale medier også som kan være med å påvirke oss jenter, men hva er det? og hvorfor er det ingen som gjør noe med det?

I Norge har vi det relativt bra og tenk den muligheten vi har til å gjerne gjemme bort et par kviser, arr, og mye mer med sminke, vi kan ta på oss vippeextention som gjør at vi får enda mer vipper, vi kan ta solarium/selvbruning for å bli enda brunere, vi kan legge på negler som gjør at vi får enda finere negler, vi kan ta operasjoner som gjør at vi endrer noe personlig ved oss selv, vi kan bleke tennene for å få dem enda hvitere. Hva er det vi ikke kan gjøre i dag, lurer jeg på? Vi kan nesten gjøre noe med ALT.

Jeg vet at jeg har en Instagramkonto, jeg vet også at jeg legger ut de bildene jeg liker best av meg selv og de tingene rundt jeg liker best, som nye steder eller nye ting jeg har kjøpt/fått. Jeg tar flere titals med bilder, for også sitte i flere timer og redigere de bildene jeg syns er finest av meg selv. Jeg redigerer meg gjerne brunere enn det jeg er. Til slutt publiserer jeg et av hundre bilder på sosiale media for å få en slags aksept av andre og ikke minst for å vise alle andre der ute hva jeg gjør, hvordan jeg "ser ut" og hvordan jeg har det i mitt "perfekte liv"Jeg føler at vi prøver å fremstille ting så perfekt som mulig, selv om vi alle vet at det er langt i fra virkeligheten. Jeg hater det ordet og jeg har skreve om det tidligere. Ingenting er perfekt. Ingen er perfekt. I utgangspunktet er det jo nesten ikke slik jeg ser ut lengre, etter hundre bilder med redigering, sminke, falske negler, falske vipper også videre. Og det er greit det også. For i dag har vi en fantastisk mulighet til å kunne gjøre ting som det, men kjære jenter. Jeg har flere ganger kjedet meg i hjel, gått inn på utforsk på Instagram og sett utrolig mange vakre jenter og flere ganger har jeg tenkt "hun var pen" eller "jeg vil også være så flink til å sminke meg som henne" eller "jeg vil også se sånn ut" Det er feil. Husk at de jentene som du tenker er pene ser også på andre jenter igjen som er pene i deres øyner. Vi alle har forskjellige meninger om hva som er fint og derfor er det heller ikke et ord som heter perfekt. 

Dette er en ond sirkel som aldri kommer til å stoppe, med mindre vi jenter gjør noe med det. Vi er fæle til å sammenligne oss selv med andre. Jeg gjør akkurat det samme selv og er ikke stolt over det. Jeg vil ikke virke som en kjip jente som skal dra alle andre ned og skrive at alle er sånn som dette, men jeg tror at flere kjenner seg igjen. Jeg vil bare at vi jenter skal slutte å lage et eget press på oss selv om at vi aldri er bra nok, vi bør også slutte å sammenligne oss selv med andre fordi vi kommer aldri til å bli en annen person enn den personen vi selv er. Jeg syns at både sminke, negler og operasjoner har sine positive sider og jeg tar ingen side i den saken, men jeg syns det er viktig at vi jenter kan være stolte over oss selv fordi du er fin akkurat som du er og det er det ingen andre enn deg selv som kan ta fra deg. Ingen.

Vi er heller ingen sykdom, men vi må lære oss å takle problemer, møte motgang og stå for det. Har du ikke et Gucci-belte? Neivell, ingen bryr seg. Det er ikke det som er viktig. Vi må forstå at det livet noen poster på sosiale medier ikke er vårt liv. Hvem vet? For all del kan det være at de som fremstiller livet sitt "perfekt" hele tiden lyver. Vi har ingenting med det å gjøre og jeg tror at det aller beste for oss er å leve et godt liv, vi jenter ødelegger oss selv uten tvil, så vær så snill å tenk litt over dette. 

Vil du ha det bra med deg selv? Eller vil du hele tiden leve et liv hvor du prøver å være som alle andre? Jeg velger å ha det bra med meg selv.


Blogglistenhits
PERSONLIG GJESTEINNLEGG - ERIK

HVORFOR ER JEG SELVGOD? JEG BLE MOBBET.


Mitt liv har vært alt annet enn enkelt..
Ved å skrive dette innlegget viser jeg en side og en historie som jeg, frem til nå, har holdt for meg selv.

Jeg er en priviligert ung mann som kommer fra et trygt hjem og jeg har alltid hatt det relativt godt. Samtidig hadde jeg det aldri lett i oppveksten og særlig i de tidlige årene av ten-årene.

 

La meg starte med å forklare en del ting, jeg kommer fra en veldig liten plass, da jeg begynte på grunnskolen var vi mellom 30 og 40 elever. Da jeg avsluttet skolegangen på Storjord var vi vel 17 elever tror jeg. Det sier seg selv at miljøet aldri var det største på min hjemplass. Da vi begynte på skolen var vi meg pluss to gutter i klassen min, ellers måtte jeg to og tre år opp i alder for å finne venner da det ikke var noen i alderen hverken året over eller under meg.
Jeg har alltid hatt et voldsomt sinne, det har fulgt meg hele livet mitt. Jeg har aldri funnet meg i å bli tråkket på. Problemet med å være han som klikker er at da vil ofte andre prøve å få deg til å klikke. Siden de andre guttene på skolen var eldre, større og sterkere endte det ofte opp med at når de plaget seg på meg tok jeg igjen, men endte som regel opp med å få juling.
Det er ikke til å stikke under en stol at det i skolegården ofte kom opp at broren min var homofil. Erlend begynte tidlig å gi meg klær i gaver og jeg så som regel mye finere ut enn alle de andre guttene som gikk i arvede dongeribukser og fotballsko på skolen. Resultatet var jo at de skolegården så var ikke bare Erlend «homo», men jeg også.

 

Jeg var selvfølgelig ikke homofil, men dette ble følgelig slengt i trynet mitt hver dag i mange år. Men jeg er sånn at du må gjerne kødde med meg, men kødder du med familien min da blir jeg gærnere enn Hannibal Lecter.
Min beste venn fra 1-4 klasse het Audun og han var stort sett den som sto med min side når folk kødda med meg. Audun flyttet til Finmark da vi skulle begynne i 5 klasse. Jeg husker fortsatt den sommeren gråt jeg hele sommeren og i ettertid har både mamma og pappa fortalt hvordan det skjærte i hjertet deres når jeg, bare 9 år gammel låste meg inne på rommet og gråt fordi jeg ikke hadde noen venner.

 

Venner er en viktig del av livet til et barn, og mange av de vennene som jeg egentlig hadde fra jeg var liten av, ble ofte for kule for meg når vi kom på skolen. Jeg husker spesielt en episode, jeg var invitert i en bursdag til en gutt som var to år eldre. Jeg kledde meg opp og mamma kjørte meg de to milene til gutten som hadde bursdag. Da jeg kom frem fikk jeg ikke lov å komme inn, de tok gaven jeg hadde med også låste de meg ute.
Jeg var heldig og kom i puberteten tidlig, selv om det var jævlig kjedelig og ha kviser som 8 åring ble jeg samtidig mye større enn alle de andre guttene på min alder. Det gjorde at jeg faktisk kunne slå fra meg når jeg sloss med de eldre guttene.

 

Da jeg var 11 år ble min far ordfører i Tysfjord kommune. Dere kan google Tysfjord så ser dere at det er en kommune med mildt sagt anspent politisk klima. Nå skal ikke jeg gå inn på politikk her, men greia er i hvert fall:
Kommunen er delt i to, og begge sidene hater hverandre mer enn Nord og Sør-Korea.
Tysfjord kommune har vært styrt av komplett udugelige folk i flere ti-år. Kommunen er vansyret og har hatt mange hundre millioner i gjeld og underskudd. Min pappa tok over når ting var på det verste, pappa er ingen idiot ( i motsetning til mange andre ) og skjønte at ting måtte kuttes ned på hvis kommunen skulle overleve. Min far ble oppringt ofte og truet av diverse mennesker i kommunen. Men det toppet seg da det ble besluttet at en ungdomsklubb i kommunen skulle legges ned.

 

Folk som er på min alder husker kanskje at man hengte på MSN. Jeg husker fortsatt når jeg ble invitert i gruppechatter med 20 ungdommer fra nabobygda og det rydde inn med fornærmelser og drapstrusler mot min far. Som jeg har sagt tidligere, ingen kødder med familien min. Erik Anders, 11 år gammel, svarer samtlige som skriver stygge ting enten det var om Erlend eller om Pappa. Resultatet var jo at folk skrev til meg direkte at hvis jeg noensinne satte min fot i nabobygda så skulle de drepe meg også.
Som 11 åring er man kanskje ikke klar over alvorlighetsgraden i enn drapstrussel, men mange av de som skrev disse tingene var både 13 og 14 år gamle. De kalte meg jævla homse, kalte pappa det, kalte Erlend det. De kom med graverende trusler ovenfor min far til meg, og som barn - når noen sier de skal slå din far med balltre hvis de ser han - gjør det no med deg.
Jeg har alltid vært en smart gutt, skolen har alltid gått som en lek for meg. Da jeg ble 11-12 år merket jeg jo også at jeg ikke så så verst ut heller. Min forsvarsmekanisme som jeg utviklet ubevisst var at jeg lagde en karakter, et skall, et skjold mot trusler og mobbing - selvtillit. Jeg visste meget godt at jeg var faen så mye bedre enn alle de som var slemme mot meg, jeg visste det faen så godt. Jeg begynte å lese historiebøker og lærte meg basic latin lenge før jeg begynte på ungdomsskolen. Mitt forsvar ble: du kan kanskje si stygge ting til meg nå, men du kommer til å ende opp som industriarbeider mens jeg skal få til ting her i livet.

 

Nå som jeg er blitt eldre har jeg jo innsett at det ikke er noe galt i å være industriarbeider. Man må ikke bli millionær for å være vellykket. Men det hjalp meg lenge å ha den attituden, mine forbilder var Cristiano Ronaldo, Petter Northug og Zlatan Ibrahimovic. Jeg ville være som dem, jeg ville være best. Holdningen min har hjulpet meg når det har gått dårlig i livet, fordi da har det ikke vært min feil, men folk som har vært sjalu på meg og ikke unnet meg muligheten.
At jeg tok med meg den holdningen når jeg ble eldre har nok frarøvet meg mange muligheter. Ingen liker en selvgod, arrogant blond snørrunge som tror han er bedre enn han er, og det har nok gått ut over mine muligheter som fotballspiller. I Norge skal du være ydmyk ellers så kan du bare pakke kofferten din å dra. Holdningen min har også ført til at jeg også i slutten av tenårene og i mitt voksne liv har hatt det slik at enten så elsker folk meg, eller så hater de meg. Og sånn er jeg egentlig fornøyd med å ha det, hvis du ikke aksepterer meg for den jeg er kan du bare reise strake vegen til helvete.

 

Jeg tok med meg den selvgode, arrogante Erik inn på Paradise. Den Erik finnes fortsatt inni meg, men jeg merket at jeg måtte grave litt for å finne han. Min selvtillit er absolutt en del av min personlighet fortsatt, men egentlig har jeg firet ned på den fordi jeg er komfortabel med meg selv den dag i dag og føler ikke jeg har noe å bevise for noen. Etter Paradise har folk stort sett vært hyggelige med meg, folk verdsetter meg i stor grad for den jeg faktisk er og det betyr mye for meg. Jeg har vært sint, stupforelska, jeg har grått og jeg har hatt sex på TV. Folk har fått sett meg fra alle mine sider, mine verste og mine beste - og det at folk fortsatt liker meg på tross av det, det betyr mye.

 

Mvh Erik Anders

36812721_1837739589618184_9105253800490303488_n-2.jpg

Blogglistenhits
I DAG KL. 10:00
IMG_1312.JPG

SUS - STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS


I dag morges stod jeg opp med en litt annen følelse i kroppen enn vanlig. Jeg hadde jo forventet at det ville bli en annerledes dag, men heldigvis gikk det bedre en jeg trodde det kom til å gå. 

Kl. 10:00

Mamma og pappa dro inn på sykehuset i Stavanger, noe som nesten har blitt en vane i hverdagen for oss alle. Jeg har så lyst og si at jeg hater sykehuset, men når jeg tenker meg om så er det den aller beste plassen man kan være på når man er syk. Det er faktisk en veldig god plass, selv om man ofte forbinder det med noe vondt. Jeg føler selv at i dag begynte hele reisen på en kamp som skal kjempes! Kreften skal forsvinne og dette ved hjelp av cellegiften. Tenk at mamma får gift i blodet som skal hjelpe henne til å bli frisk? I mitt hode virker det så utrolig feil, men samtidig kan man takke utviklingen for at den stadig er i stor fremgang. Nå finnes det i hvert fall noe som muligens kan redde mamma sitt liv.

Jeg reiste inn til sykehuset i 12:00 tiden og fikk en god del med informasjon og nye inntrykk. Det gikk jo så mye bedre enn forventa som sakt! Mamma hadde det veldig bra og nå er hun så klar som aldri før til å starte opp med behandling og bli så frisk som mulig. Det gjør meg glad når mamma er glad. 

Ellers i dag skal slappe av og skrive ferdig et par blogginnlegg. Jeg reiser snart på en ny ferie og da er det greit å begynne med å pakke allerede nå! ææ, gleder meg til å reise igjen og denne gang med veldig gode venninner!

IMG_1307.JPG
IMG_1309.JPG

Blogglistenhits
INGRID + ERIK = ?
IMG_1146.JPG

Hello there! Jeg tenkte jeg kunne oppklare et par ting til dere.. Flere ganger daglig får jeg seriøst et drøss med spørsmål og påstander rundt forholdet til meg og Erik. Jeg har full forståelse for enkeltes nysgjerrighet og spekulasjoner, men nå holder det! De aller fleste har nok fått med seg eller får med seg nå at Erik er på innspilling til Farmen og dette medfører at vi ikke får lov til å snakke sammen i det hele tatt. Jeg hater det, men slik er det bare, uff. Hadde vi bare fått lov til å ha en FaceTime i løpet av oppholdet, ÅRH!!

Det er også flere som har spurt om jeg egentlig er forelska i Erik i og med at jeg ikke skriver så mye og følelsene mine rundt han. Jeg og Erik er enda kjærester og jeg er veldig glad i han. Jeg trodde jeg var relativt åpen rundt følelsene mine til dere, men jeg har kanskje ikke vært åpen nok? Jeg er mer en bare glad i Erik, han betyr utrolig mye for meg og jeg savner han skikkelig mye. Nå for tiden skjer det store endringer i livet mitt og hode mitt holder på å eksplodere, hjelp..

Jeg beklager for at jeg har vært så elendig på bloggfronten i det siste, men nå skal jeg seriøst skjerpe meg. Jeg skal bli flinkere til å blogge enda mer, jeg lover. Ellers har dagen i dag vært travel. Den startet med blodprøvetaking på SUS - Stavanger universitetssykehus. Noe som dessverre kommer til å bli en vane for mamma før hun skal gjennom hver cellegift. Før man skal ta cellegift (hvertfall den typen mamma skal ta) er man nødt for å ta et par, kall det obligatoriske blodprøver. Dette gjør de for å sjekke blodprosenten, hvite og røde blodceller og mer. Når en går gjennom en cellegift brytes immunforsvaret ned og man bør/kan absolutt ikke bli forkjøla eller syk i den perioden.

Etter at vi hadde vært på SUS reiste vi til Athena klinikken på Hillevåg der mamma fikk tatovert øyenbrynene sine. Jeg får skikkelig vondt i hjertet av å skrive om dette. Jeg hater kreft og det er så ufortjent. Til dere som har kreft og som muligens leser dette her vil jeg bare si at dere er utrolig sterke som klarer og kjempe en så stor kamp, aldri gi opp! Jeg kommer virkelig til å være åpen om dette fra A-Å her på bloggen og håper det kan hjelpe flere der ute. Uansett, mamma er i hvert fall veldig fornøyd med øyenbrynene sine og ikke minst godt rysta til en heftig behandling med cellegift nå på mandag. Det siste vi skal gjøre i dag er å stikke innom frisøren og få klippet håret hennes kortere. Dette gjør at overgangen fra langt hår (det hun har nå) til null hår ikke skal være så stor.

Ellers håper jeg at dere får en fin kveld videre, vi snakkes!


Blogglistenhits
EN SISTE FERIE SAMMEN?
IMG_2287.jpg

"Jeg vet at mamma er syk og jeg ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med henne. Jeg vet heller ikke om dette er vår siste ferie sammen"
- Hjernen min

Jeg hater meg selv og jeg hater at jeg tenker slikt.

Nå har vi vært i Spania i et par dager, hele familien. Det har vært helt fantastisk, selv om jeg har slitt med å blogge og har utrolig lite motivasjon og tid til å gjøre det akkurat nå. Det aller viktigste for meg er å tilbringe så mye tid som over hode mulig sammen med hele familien. Vi vet dessverre ikke om dette er vår siste ferie sammen med mamma og det er hjerteskjærende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt denne tanken og hvor mange ganger folk har sakt til meg at dere må nyte ferien mens dere kan. Det er helt jævlig. Jeg skal ærlige innrømme at jeg er redd. Jeg er livredd for at dette er vår siste ferie sammen og ja, jeg tenker på det hele tiden og hater meg selv for det.

Jeg vet at jeg er nødt til å skape minnerike øyeblikk og ikke minst tilbringe mest mulig tid sammen med mamma. Det er første prioritet, men hvem har sakt at det er vår siste ferie sammen? Jeg blir rett og slett gal av å tenke på det. Jeg blir også gal av at andre mennesker sier dette til meg HELE TIDEN, stopp. Ja, mamma er alvorlig syk, men det betyr ikke at vi skal gi opp? 
Jeg har i hvert fall ikke gitt opp og jeg vet at vi skal ha flere ferier sammen. Hele familien inkludert mamma.


- DAGENS ANTREKK -

 TOPP - H&M  |  SKJØRT - STRADIVARIUS

TOPP - H&M SKJØRT - STRADIVARIUS


Blogglistenhits
BILDENE DERE ALDRI HAR SETT

Beklager sent innlegg, men hallo, se hva en venninne fant til meg!

Det er helt utrolig å se tilbake på bilder som ble tatt for flere år siden. Bare av å se på gamle bilder dukker det plutselig opp en hel haug med gode minner! Det er helt sykt å se på hva som har endret seg med tiden: kvaliteten på bildene er dårligere, stilen er annerledes og ikke minst alle forandringene man legger merke til ved seg selv. Jeg var i tvil på om dette var noe jeg ville publisere på bloggen, jeg syns det er utrolig kleint og litt pinlig å legge ut alle disse bildene! Men jeg måtte bare vise dere hvordan jeg så ut før. Jeg legger godt merke til at jeg ofte gjorde meg til på bildene med ulike poseringer, hehe. Forhåpentligvis er ikke det noe jeg gjør nå til dags.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene, men det er dessverre ikke noe jeg får gjort noe med.
Vel, her er bildene. 


IMG_2364.jpg
IMG_2175.jpg
IMG_1863.jpg
309413_1823869135228_57783338_n.jpg
1157407_10151828217961031_1891778869_n.jpg
1185891_10151828218641031_425079764_n.jpg
10842236_10152405769531567_793158152286644289_o.jpg
IMG_4698.JPG
1234361_10151548232381567_39986759_n.jpg
IMG_4697.JPG
1237078_10151572930146567_31132938_n.jpg
IMG_4711.JPG

Syns dere at jeg var lik meg selv for noen år siden?


Blogglistenhits
JEG GRÅTER MEG I SØVN

 

Annonse | lenker fra Nelly

34644208_10155224443826567_2585957688177328128_n-2.jpg

Jeg har flere ganger tenkt:

"Er det noe galt med meg?"
"Hvorfor gråter jeg meg i søvn nesten hver natt?" 

Tidligere har valgt å ikke åpne meg for mye om personlige ting. Jeg har skrevet veldig lite om hvordan jeg har det for tiden. Det eneste jeg har sakt er at jeg har det tøft. Jeg merker at det hjelper utrolig mye å skrive det ned å da er det bloggen det går ut over. Det hjelper å få det ut og skrevet ned en plass. Jeg skal forsøke å sette ord på følelsene mine selvom alt inni meg kjennes ut som et stort kaos til tider. Jeg vet med meg selv at dette er normalt. Det er normalt å være lei seg og i perioder vil man oppleve det sterkere enn andre. Jeg har en mamma som er svært syk for tiden og jeg skal ærlig innrømme at det er det tøffeste jeg noen sinne har opplevd her i livet. For min egen del er det eneste som faktisk hjelper å finne på ting hele tiden, konstant, uten stopp, for å glemme de vonde tankene og følelsene. Det er bare sånn jeg er og jeg er redd jeg alltid kommer til å være sånn. Jeg er redd fordi jeg blir utslitt av det og jeg tror at hvert eneste menneske trenger tid til selg selv, tid til å kjenne på følelser man egentlig ikke vil kjenne på. 

Jeg kjenner en følelse av beskyttelse når jeg hele tiden gjør noe og de få gangene jeg faktisk sitter hjemme alene kommer tankene strømmende uten stopp. Det er derfor jeg skriver at jeg gråter meg i søvne nesten hver natt. Det gjør jeg. Jeg har aldri gjort det før, aldri, men det er noe som skjer på kveldene å det føles ut som om at alle tankene mine bare eksploderer i hode hver kveld. Kanskje det er grunn til det? Jeg vet ikke. Jeg har tenkt noen ganger på om det kan være fordi jeg ikke lar meg selv kjenne på sorgen og slippe tankene fri oftere. Alt samles opp å på et tidspunkt kommer det gjennom barrieren i hode mitt. Det er utrolig vanskelig å forklare til dere hvordan dette kjennes ut. Jeg er ikke alene om å kjenne på dette og jeg håper at det er noe som går over etterhvert med tiden. Jeg velger å være mer åpen og dele personlige ting med dere i et håp om at det kan hjelpe flere der ute. Jeg håper og tror at det med å være åpen om vonde ting hjelper. Det vil forhåpentligvis hjelpe meg selv for å slippe å kjenne på sorgen når den plutselig eksploderer og ikke jevnlig får komme ut. Man skal aldri være redd for å kjenne på sorg, det er en del av det med å være et menneske. Vi lever ikke et liv som er perfekt. Vi er skapt med forskjellige følelser å det vil dessverre ikke alltid være de gode følelsene man kjenner, men også de værste.

  RING BELT -  HER     |  PLAYSUIT -  HER  (UTSOLGT) - KOMMER SNART

RING BELT - HER  |  PLAYSUIT - HER (UTSOLGT) - KOMMER SNART


Blogglistenhits
VI FORTJENER Å BLI HATET
IMG_1575.jpg

Nå er det faen meg nok! 

Jeg klarer rett og slett ikke å stå på sidelinjen lenger å se på hva som foregår på nettet uten å si min mening. Det er nettmobbing jeg snakker om. Jeg husker utrolig godt tiden før jeg skulle reise ned til Mexico. Alle, absolutt alle sa til meg at jeg måtte forberede meg på å få hat, truende kommentarer og mennesker som ikke kom til å like meg. Det stoppet aldri.

Tenk at man må forberede seg på å bli hatet? Det er sykt. Jeg måtte forberede meg på hat uten at jeg hadde gjort noe som skulle få folk til å hate meg i utgangspunktet. Det finnes flere grunner til at enkelte personer sa dette til meg, men hovedgrunnen var fordi jeg valgte å være med på Paradise Hotel, jeg valgte å bli en offentlig person og jeg valgte å bli filmet 24 timer i døgnet. Det er da en selvfølge at kameraene vil fange opp når jeg er sint, lei meg og ikke minst glad. Paradise Hotel er et spill, det er et program som blir klippet til de grader, men de menneskene som er der inne er helt "vanlige" mennesker med forskjellige personligheter! Jeg forstår at de som ser på dette programmet har sine favoritter eller at de heier på noen mer enn andre, men det betyr ikke at man da har lov til å slenge dritt eller skrive usaklige ting om andre mennesker. Ting som blir sagt går mye på utseende og ting som er medfødt! Dersom man engasjerer seg i spillet som foregår så kan man heller kommentere noe om det på en saklig måte.

Er det slik dagens samfunn har blitt? Er det greit at man skal måtte forberede seg på å bli hatet fordi man velger å ta en vei i livet som ikke alle andre tar? Eller generelt til vanlig også? Jeg syns det er helt sykt hvordan samfunnet har blitt og at det skal være akseptabelt. Jeg syns ikke dette er greit og jeg skulle ønske at det snart tok en slutt.

Det som fikk begeret til å renne over for min del var etter gårsdagens episode hvor det oppsto en diskusjon mellom Newa og Julie. Det var en del ufine/usaklige ting i den diskusjonen som ble sagt dessverre, men det dere må tenke på er at ikke alt kommer med på TV. Vi lever som sagt der inne i flere døgn med kamera rundt oss og alt som blir filmet blir klippet ned til ca. 45 minutter. Newa og Julie skværet opp den dagen, men det er klart at noen ting kan man være bitter over i ettertid.  Jeg skal ikke snakke mer om dette fordi det har ingenting med meg å gjøre, men det som gjorde meg sint og såret var å se alt det hatet som kom ut på nettet etter den episoden! 

Jeg vet at man ikke skal oppsøke hat og vi har fått klar beskjed fra produksjonen om å ikke ha f.eks appen jodel. Er det en app jeg hater mest i verden så er det jodel. Jeg tror ikke det finnes en app som inneholder mer mobbing enn på denne. Det er utrolig trist. Den appen gjør at man kan skrive anonymt i tillegg og det er folk som ikke tørr å stå opp for det de mener i offentligheten, men bak en skjerm. Ting som blir skrevet der inne er forferdelige. 



Jeg har veldig mange meninger rundt dette temaet, men det er såpass sårt å jeg ønsker helst ikke å tråkke på andre sine tær. Jeg syns at det er viktig å ta det opp siden det er såpass relevant i dagens samfunn og i min situasjon. Når det går utover både meg og andre mennesker jeg er glad i er jeg nødt for å ta det opp. Det er ikke greit ovenfor noen i det hele tatt.

Jeg mener heller ikke at man ikke skal kunne få si og skrive sin mening på nett, men da skal det være saklig og ikke personangrep eller direkte mobbing. Det er flere som har fått drapstrusler som "gå å dø". Andre kommentarer som blir skrevet er  "psykopat, hore, bitch, stygg" også videre. Det er noen ting vi som mennesker klarer å håndtere her i livet, men når man daglig får disse kommentarene slengt i ansiktet begynner man faktisk å lure på om man er psykopat eller en hore. Jeg er heldigvis en sterk jente som ikke tar til meg truende kommentarer som folk slenger eller påstår om meg, men alle mennesker er forskjellige så vær forsiktig med hva du velger å skrive på nettet, en dag kan det ha gått for langt.

Blogglistenhits
ERIK FORLATER MEG
Bilde 15.05.2018, 09 57 49 (1)_preview.jpeg

Erik forlater meg

Jeg må bare dele dette med dere, men Erik reiser bort på ubestemt tid. Jeg hater tanken av at han skal være borte uten meg.. Jeg gruer meg skikkelig mye og alt jeg vil er å være sammen med han. Dere kommer til å se lite bilder og videoer av oss to i nærmeste fremtid, men med en gang han er tilbake kommer vi til å poste mange nye YouTube videoer og bilder. Kanskje dere også får lese et gjesteinnlegg av han på bloggen da. Jeg kan ikke si noe enda om hvor han er, men om ikke så altfor lenge har jeg lov til å fortelle hvorfor han blir borte en stund.

For å være helt ærlig er dette grusomt. Det gjør skikkelig vondt, men jeg vet at han kommer tilbake engang. Akkurat nå trenger jeg han mer enn noe annet i livet mitt.. 


  Sommerkjole:  Farmhouse Design,  Sko:  Junkyard

Sommerkjole: Farmhouse Design, Sko: Junkyard


Blogglistenhits
STREVET ETTER Å VÆRE PERFEKT

 

Kjære gutter og jenter.. 

 

Hver eneste dag tar jeg x antall bilder, jeg bruker fotograf, jeg redigerer og styrer for at jeg skal se mest mulig perfekt ut på sosiale medier. Dette er en ting nesten alle mennesker gjør i dag fordi vi er så opptatt av å vise oss fra vår aller beste side.. 

Det er trist. Strevet etter å være perfekt stopper ikke og etter å ha knipset x antall bilder, redigert, brukt fotograf så er man likevel ikke fornøyd. Jeg kan legge ut et bilde andre mennesker synes er fantastisk fint av meg og likevel tenker jeg: æsj. Jeg er ikke bra nok, det kan bli enda bedre. Heldigvis finnes det flotte mennesker i denne verden som gir oss jevnlig med bekreftelse for at vi skal ha det bra. Det er en ting jeg ønsker at du som leser dette innlegget skal forstå, du er fin akkurat sånn som du er. 

Jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg får bekreftelse er jeg som veldig mange andre ikke fornøyd med det jeg ser i speilet. Kroppen min har endret seg litt fra da vi var i Mexico, i Mexico satt vi kun i ro og trente sjeldent. Jeg føler at jeg har lagt på meg mens jeg samtidig har fått mindre rumpe, armer osv. Jeg har også for aller første gang i livet mitt fått uren hud. Jeg sier ikke at jeg har blitt tykk, men når alt i denne verden handler om utseende er det vanskelig å være fornøyd med seg selv likevel. 

Uansett hvor jeg ser så legger alle ut fantastisk fine bilder av seg selv og jeg tenker sånn: Tenk hvor lett de har det! Men det er faktisk ikke sånn, jeg tror at alle sitter å ser på hverandre og tenker at alle ser perfekte ut til en hver tid - men sannheten er at selv de fineste du ser på Instagram eller på blogg har en dobbelthake i fra rett vinkel, et par valker her og der og de ser garantert trøtte ut og har urein hud av og til når de ikke har sminke eller whatever. 

Så hva er definisjonen på ordet perfekt? Vi mennesker velger ofte å gjøre ting med oss selv (operasjoner, injeksjoner, sminke osv) fordi vi tror selv at dersom ting endres eller sminkes litt på så vil det bli bedre, man vil føle seg bedre. Men sannheten er den at man føler seg aldri god nok selv etter det fordi man oppnår aldri begrepet perfekt. Jeg hater ordet perfekt. Ingenting er perfekt. Perfekt for meg finnes ikke og vi mennesker må slutte å søke etter det perfekte og fullkomne fordi det finnes ikke! Uansett hvor lykkelig du er eller hvor fornøyd du er med utseende kommer det motgang i livet, fordi vi er alle forskjellige. Ingenting er perfekt. 

Målet med dette innlegget var å få ut litt frustrasjon som jeg går rundt og tenker på. Jeg vet at det er flere mennesker der ute, både gutter og jenter som tenker akkurat det samme som meg. Men poenget mitt er uansett, du er fin som du er! Og det skal jeg prøve å tenke om meg selv også. 

IMG_0308.JPG

xoxo Ingrid

ER VI KJÆRESTER?

Hei dere!

 

Ja, dere leste rett, vi er kjærester! 

Endelig er det ute, jeg og Erik er blitt kjærester. I kveld kommer det en egen sak om at vi er kjærester på God Kveld Norge, men hvis dere har lyst å se hva vi tenker om forholdet så kan dere sjekke ut vår første collab youtubevideo allerede nå!

Introvideo: Lars Halvorsen
Klær og solbriller: Butikken Love i Frogner som har super mye fint! Merke som er brukt er fra Farmhouse design. 

 

Dersom dere ønsker å se flere videoer fra YouTube-kanalen min, trykk under!

TING DERE IKKE VET OM MEG

Heisann dere!

Jeg tenkte det hadde vært gøy å skrive noen ting som dere ikke visste om meg! Merker nå som jeg sitter å skriver dette innlegget at det er vanskelig å komme på ting om seg selv.. det er sjeldent jeg tenker over hvordan jeg er/har vært eller hvilke vaner jeg har/har hatt, hehe. Her har dere 20 ting om meg som kanskje ikke alle vet?

IMG_4959.jpg

1. Da jeg var liten holdt jeg alltid pusten når vi kjørte gjennom tunneler av en eller annen grunn. 

2. Jeg har spilt NM finale i fotball da jeg var 16år, vi fikk andreplass da.. 

3. Min første jobb var på MC Donalds da jeg var 13 år gammel.

4. Jeg har gått på Idrettslinjen på Bryne VGS.

5. Jeg studerte sykepleie før jeg sjekket inn på Paradise Hotel.

6. Jeg fikk "brun og blid" på russeluen min.

7. Jeg har vann- og flyskrekk. 

8. Jeg er halvt spansk. 

9. Jeg er ikke noe særlig glad i å se på serier og filmer, foretrekker heller realityshow. 

10. Jeg snuser (noe dere sikkert har sett på Paradise Hotel). 

11. Jeg hadde piercing i navlen, men tok den ut inne på Paradise Hotel. 

12. Jeg har hatt alltid foretrukket å være i et forhold.

13. Jeg har tre "spontane" tatoveringer (de er små og på foten). 

14. Jeg har hele livet hatt lyst på blondt hår. 

15. Broren min var verdensmester i BMX og deltok i Norges beste brannmann (tv-serie).

16.  Jeg har vært døden nær. 

17.  På byen er jeg alltid den personen som har dype samtaler med andre.

18. Jeg har spilt saksofon i korps. 

19. Da jeg var liten var drømmejobben å bli lege. 

20. Jeg besto ikke livredningstesten i svømming på videregående. 

 

Dere kan finne flere bilder av meg på Instagram: klikk på knappen nedenfor <3

Q&A

 

Hei dere!

For at dere skal kunne bli bedre kjent med meg tenkte jeg å ha en Q&A hvor dere kan stille meg spørsmål om hva som helst. Jeg skal selvfølgelig prøve å få svart på alle spørsmålene dere stiller meg! Tenkte det var litt gøy om jeg svarte på video slik at dere kan se reaksjonen min på spørsmålene, også blir det litt mer personlig da. Ellers er det bare å komme med tips til hva dere ønsker at jeg skal skrive mer om på bloggen! Vel, er helt ny på dette her og ønsker selvsagt å skrive om ting dere liker. 

om.JPG

               Gjerne still meg spørsmål i 

- Kommentarfeltet på dette innlegget.
 

 

 

 

                        - Kommentarfeltet på instagrambildet mitt.

- Eller send meg en DM med spørsmål på instagram. 

 

Håper dere får en ellers fin dag!

Husk: skru på tv-skjermen 22:30 (TV3) for å se mer av Paradise Hotel <3