INGRID + ERIK = ?

IMG_1146.JPG

Hello there! Jeg tenkte jeg kunne oppklare et par ting til dere.. Flere ganger daglig får jeg seriøst et drøss med spørsmål og påstander rundt forholdet til meg og Erik. Jeg har full forståelse for enkeltes nysgjerrighet og spekulasjoner, men nå holder det! De aller fleste har nok fått med seg eller får med seg nå at Erik er på innspilling til Farmen og dette medfører at vi ikke får lov til å snakke sammen i det hele tatt. Jeg hater det, men slik er det bare, uff. Hadde vi bare fått lov til å ha en FaceTime i løpet av oppholdet, ÅRH!!

Det er også flere som har spurt om jeg egentlig er forelska i Erik i og med at jeg ikke skriver så mye og følelsene mine rundt han. Jeg og Erik er enda kjærester og jeg er veldig glad i han. Jeg trodde jeg var relativt åpen rundt følelsene mine til dere, men jeg har kanskje ikke vært åpen nok? Jeg er mer en bare glad i Erik, han betyr utrolig mye for meg og jeg savner han skikkelig mye. Nå for tiden skjer det store endringer i livet mitt og hode mitt holder på å eksplodere, hjelp..

Jeg beklager for at jeg har vært så elendig på bloggfronten i det siste, men nå skal jeg seriøst skjerpe meg. Jeg skal bli flinkere til å blogge enda mer, jeg lover. Ellers har dagen i dag vært travel. Den startet med blodprøvetaking på SUS - Stavanger universitetssykehus. Noe som dessverre kommer til å bli en vane for mamma før hun skal gjennom hver cellegift. Før man skal ta cellegift (hvertfall den typen mamma skal ta) er man nødt for å ta et par, kall det obligatoriske blodprøver. Dette gjør de for å sjekke blodprosenten, hvite og røde blodceller og mer. Når en går gjennom en cellegift brytes immunforsvaret ned og man bør/kan absolutt ikke bli forkjøla eller syk i den perioden.

Etter at vi hadde vært på SUS reiste vi til Athena klinikken på Hillevåg der mamma fikk tatovert øyenbrynene sine. Jeg får skikkelig vondt i hjertet av å skrive om dette. Jeg hater kreft og det er så ufortjent. Til dere som har kreft og som muligens leser dette her vil jeg bare si at dere er utrolig sterke som klarer og kjempe en så stor kamp, aldri gi opp! Jeg kommer virkelig til å være åpen om dette fra A-Å her på bloggen og håper det kan hjelpe flere der ute. Uansett, mamma er i hvert fall veldig fornøyd med øyenbrynene sine og ikke minst godt rysta til en heftig behandling med cellegift nå på mandag. Det siste vi skal gjøre i dag er å stikke innom frisøren og få klippet håret hennes kortere. Dette gjør at overgangen fra langt hår (det hun har nå) til null hår ikke skal være så stor.

Ellers håper jeg at dere får en fin kveld videre, vi snakkes!


Blogglistenhits